Vi var akkurat på ukas siste tur. Det ble en sykkeltur med Vilma og Saga på 9 kilometer. Nå ligger de rett ut og forbereder seg på neste ukes utfordringer.
I helga har jeg vært i Oslo en tur og deltatt på konferansen til en organisasjon som jobber for å få dødshjelp opp til utredning og legalisert i Norge. Ditt valg - retten til en verdig død. www.aktivdodshjelp.org Her er mitt bidrag: Hei, mitt navn er Maria Winther og jeg er 43 år gammel. Jeg har fått terminal kreftsykdom, som betyr at jeg har kreft som ikke kan kureres. Jeg har valgt å kjempe for at dødshjelp skal bli lovlig i Norge. Ikke egentlig for min egen del, jeg har for kort tid igjen, men fordi jeg syns at et liberalt og fritt land som Norge bør innse at dette er en trygghet vi bør tilby visse pasienter. La norske pasienter dø med verdighet hjemme i sitt eget land, med alle sine kjære rundt seg. Det var i februar i år at jeg fikk påvist trippel negativ brystkreft med spredning til skjelettet og lymfeknuter. Selvfølgelig var det et sjokk. Det ble først cellegift og immunterapi fram til en liten pause fra dette, så jeg kunne få operert bort det ene brystet i juli...
Ingen av motargumentene jeg har hørt til nå i dødshjelpsaken treffer mitt tilfelle, kanskje bortsett fra hvem som eventuelt skulle utført det, men det er ikke opp til meg. Det er opp til politikerne å finne ut av. Jeg føler meg aldeles ikke mindreverdig som syk. Jeg har gjennom hele oppveksten måtte kjempe for å bevise min verdighet, som står veldig stødig i meg nå. Jeg er heller ikke redd for å være en byrde som syk, da mitt inntrykk av helsepersonell så langt er at de virkelig tar oppgavene sine med å hjelpe meg på største alvor og med det jeg ser på som ektefølt empati. De liker oppgavene sine. At man ved legalisering av dødshjelp, vil kunne trigge negative følelser hos enkelte sårbare grupper, er kun noe man frykter, og ikke noe som garantert vil skje. Jeg syns faktisk man undervurderer de såkalte "sårbare gruppene" med denne teorien. Hvis jeg tenker feil, og en legalisering vil være negativ for dem, så er jo det en utmerket anledning til å forberede forholdene for de de...
Nå som livet smilte Vil jeg bare leve Ikke være syk med fysisk sykdom streve Oddsen min er dårlig Med spredning til skjelett Nå også til hodet Ikke bare lett Da livet ikke smilte Og bød på annen dritt Tok jeg på meg maska Den skjulte masse skitt Det funket alltid best For, nesten ingen ville Prøve å forstå meg Det fikk de ikke til, det Så merkelig med kreft Det er lettere å dele Noe som er fysisk Jeg trenger ikke dvele Psykisk derimot Vil mange ikke høre Hvorfor er det sånn? Hva kan man med det gjøre? Husk for all det på Vi har alle våre bølger Ingen velger ballast Og hva som blir av følger Mine var så høye Jeg fikk dem i min barndom De er faktisk verst verre enn en kreftdom Poenget med det her Er at kreftsykdom er dritt men jeg har opplevd verre Et ekte mareritt
Kommentarer
Legg inn en kommentar